Formålet med møtet var klart: å få politikerne til å forstå alvoret i situasjonen og å handle før det er for sent.  

På møtet deltok Irene Dahle, Idar Martin Herland og Mats Thune fra SAFE. I tillegg deltok professor emeritus Jan Erik Vinnem fra NTNU/Preventor. Vinnem har nylig gitt ut en debattbok om HMS-utviklingen på norsk sokkel. Basert på nyere forskning og egne erfaringer, beskriver Vinnem en utvikling som er svært bekymringsfull. 

– Gjør vi ikke endringer nå, så er vi på stø kurs mot en storulykke, mener Vinnem.  

Irene Dahle innledet møtet med å takke for at travle politikere tok seg tid til å høre på SAFE. Vi er heldige som bor i ett land der slike møter er mulig. 

– Vi må stoppe opp nå! Det er godt dokumentert i Safetec-rapporten at Equinor har brukt sitt tilnærmede markedsmonopol på en måte som truer sikkerheten. Havindustritilsynet (Havtil) har ikke hatt tilstrekkelig påvirkningskraft til å stoppe utviklingen. Safetec-rapporten, tilsynerfaringer og ikke minst oljearbeidernes erfaringer må lyttes til, og det må skje en endring, sa Dahle.

En oljeutblåsning vil være en katastrofe for norsk økonomi og arbeidsplasser 

Professor Vinnem poengterte at en storulykke som en oljeutblåsning ikke bare truer miljø og mennesker, den vil også i stor grad true norsk økonomi og arbeidsplasser! Han henviste til Macondo-ulykken som skjedde i Mexicogolfen i 2010. 

– Hadde en tilsvarende utblåsning med samme varighet skjedd på Haltenbanken i år, ville Lofoten og Vesterålen være ødelagt som turistmål for mange generasjoner, understrekte han. 

– Det er ikke sikkert at «utvikle – ikke avvikle» strategien for oljenæringen, som majoriteten av de politiske partier står for i dag, vil stå seg etter en slik ulykke. «Utvikle-partiene» på Stortinget bør derfor vise større interesse for sikkerheten i oljenæringen enn de gjør i dag, påpekte Vinnem. 

Han minnet også om at oljenæringen står for 25 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt.

Key Performance Iindicators (KPI)-jaget

Mats Thune, forbundssekretær i SAFE har jobbet innenfor boring og brønn, han beskrev en arbeidshverdag preget av lav bemanning og KPI-jag. I Safetec-rapporten kommer det fram at 73 prosent av ansatte hos borekontraktører svarte at de er enige eller helt enige i at «måten resultatmålinger (KPI) blir brukt på fører til stress for den enkelte». 

– Jeg har selv opplevd KPI-jaget, som ofte fører til økt stress og en større risiko for alvorlige feil, forklarte Thune. 

Boreselskapene blir presset til å strekke seg langt for å oppfylle de KPI-ene som operatørene setter. Dette fører til en økt risiko for underrapportering av hendelser. 

– Jeg har personlig blitt fortalt om kritiske hendelser og “snarveier» som ikke blir rapportert, drevet av frykt for å mislykkes i å møte KPI-ene, sa Thune.

Krav til krysstrening

Thune tok også opp problemet med Equinors krav til at bemanningen skal reduseres gjennom såkalt krysstrening:

– Dagens opplæringsmetoder er ikke tilstrekkelige for å møte de praktiske kravene som stilles. Jeg mener det er høyrisikabelt å sette personer, som verken er fullt ut komfortable eller tilstrekkelig opplært, til å utføre sikkerhetskritisk arbeid som ikke inngår i deres opprinnelige stillingsbeskrivelse.

Flytting av funksjoner til operasjonssenter på land

Det er krav til at bemanningen skal reduseres offshore ved at sikkerhetskritiske funksjoner, som blant annet skal overvåke brønnen og forebygge en oljeutblåsning, flyttes til operasjonssentre land. 

Havtil har dessverre, i tilsyn etter tilsyn, sett at kommunikasjonen mellom land og offshore ikke fungerer. Det samme blir bekreftet i Safetec-rapporten. Det er språkutfordringer, det er tekniske utfordringer, stress hos personell på land og manglende plattformspesifikk kompetanse hos personell på land. 

– Du mister mye når du ikke er til stede der jobben gjøres. Det kan være vibrasjoner fra utstyr, det kan være en lukt eller det kan rett og slett være en følelse av at noe ikke stemmer, sa Thune til politikerne.

Svekket sikkerhetskultur

Equinor har de siste årene gjennomført betydelige kutt i sine driftskostnader og SAFE mener at disse har resultert i en svekkelse av sikkerhetskulturen og en økning i risikoen for alvorlige ulykker. 

– Som ansatt og tillitsvalgt i Statoil/Equinor over mange år, har jeg vært vitne til en kursendring. Ikke minst gjelder dette vedlikeholds-strategien. Tidligere hadde man et predefinert handlingsmønster ved korrektivt vedlikehold, og man utbedret feil og mangler fortløpende, ut fra kritikaliteten på utstyret. I dag vurderer man den enkelte feil der og da, når den oppstår, forklarte Herland. 

Har man deler, kompetanse og tid?

– Man utfører risikovurderinger, men ofte forstyrres disse av forhold som ikke har med den konkrete risikoen å gjøre. Har man deler, kompetanse og tid? Dessverre ser vi også at den spisse enden er for lite involvert i de konkrete vurderingene. Vi ser at viktige jobber blir utsatt, gang etter gang, påpekte Herland. 

Svekket vedlikehold

Herland mener dette har ført til et stort vedlikeholdsetterslep. Både når det gjelder forebyggende vedlikehold (FV) og korrektivt vedlikehold (KV). For mange betyr dette at man ikke har så mye tid til å reparere feil, fordi selve jobben med å administrere vedlikeholdet tar mesteparten av tiden. Når enkelte fagansvarlige har 600 – 700 jobber de skal planlegge og administrere, er det krevende. Da har man liten tid til å utføre fysisk arbeid. 

I RNNP-undersøkelsen for 2023 kom det fram at 45,8 prosent av de spurte var helt eller delvis enige i påstanden: «Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet». Det var også en negativ utvikling i 2023. 

– Det er verdt å minne om at mangelfullt vedlikehold var en medvirkende årsak til brannen på Melkøya. Det er også eksempler på at Equinor har tillatt at sikkerhetskritisk utstyr som skal forhindre en oljeutblåsning har stått til forfalls over flere år, påpekte Herland. 

Behov for tiltak: Fagforbundet SAFE krever endring nå!  

Både SAFE og Vinnem foreslo tiltak til politikerne. Disse kan du lese mer om i presentasjonen som ble brukt i møtet. I presentasjonen står det også mer om hva vi sa, og forskningen vi bygger på.