SAFE advarer om at manglende vedlikehold er en alvorlig risiko for sikkerheten og at næringen er på feil kurs.
Under et seminar om vedlikeholdsstyring, arrangert av Havindustritilsynet (Havtil) 5. februar, ble det rettet sterk kritikk mot dagens praksis i oljenæringen.
Mangler ved vedlikeholdet er en bakenforliggende årsak til en rekke hendelser og ulykker, blant annet var mangelfullt vedlikehold en bakenforliggende årsak til brannen på Melkøya. I den senere tid har vi også hatt mange elektrohendelser, som også blant annet kan knyttes til mangler ved vedlikeholdet.
Bildet som ble presentert på seminaret var svært bekymringsfullt. Semsudin Leto fra Havtil sammenfattet tilsynets observasjoner:
- Det er kritiske mangler i grunnlaget for styring av vedlikeholdet, f.eks knyttet til merking og klassifisering
- Det er en økning i identifisert vedlikehold som ikke er utført. Dette kan relateres til manglende kapasitet til å gjennomføre planlagt vedlikehold
- Risikovurderinger blir brukt til å rettferdiggjøre utsetning av vedlikehold. Ofte er arbeidet utsett flere ganger uten tilstrekkelig risikovurdering, både enkeltvis og samlet.
- Oppfølging etter hendelser og tilsyn viser at hydrokarbonførende rør ikke blir holdt tilstrekkelig ved like.
– Ser vi symptom på at selskapene strekker strikken for langt nå? Er det noe med rammene og budsjettene som gjør at ting ikke går i hop? Det blir gjennomført mye vedlikehold, men behovet synes mye større, sa Gunnar Dybvig, fagleder for HMS-styring i Havtil.
Mats Thune, forbundssekretær i SAFE, er dessverre ikke overrasket over det dystre bildet som tegnes.
– At bemanningen er for lav til å gjennomføre nødvendig vedlikehold er noe vi som tillitsvalgte og oljearbeidere har gitt beskjed om i en årrekke. Havtil har også avdekket dette i tilsyn etter tilsyn. Det kan virke som om noen selskap ikke lytter, hverken til tilsynsmyndighetene eller sine ansatte. Må det en storulykke til for at det skal skje en endring? spør Thune.
Forbundssekretær Idar Martin Herland er heller ikke overrasket og mener at isikovurderinger og klassifisering av utstyr ut fra kritikalitet og redundans har blitt tatt alt for lett på.
– Noen steder har ikke utstyr blitt reklassifisert på 10 år. Samtidig kjenner vi til at det mangler anleggsspesifikke risiko- og konsekvensmatriser, på mange anlegg. Man gjør heller ikke nye vurderinger når man gjør store ombygginger på anleggene. Utstyr inngår i en sammenheng, og svikt ett sted kan få store ringvirkninger, påpeker Herland.
At risikovurderinger brukes for å legitimere utsettelser kommer heller ikke som en overraskelse på Herland.
– Dette har jeg dessverre sett mange ganger. Man bruker risikovurderinger som en unnskyldning til å skyve på datoer, slik at viktig vedlikehold utsettes. Har man ikke tid, ressurser eller kompetanse tilgjengelig så blir risiko dessverre ofte nedjustert, sier Herland.
HMS-sekretær i SAFE Irene Åstein Dahle savnet et større fokus på hvilken betydning insentiver i kontraktene har for gjennomføring av vedlikehold, f.eks innen boring.
– Vi har sett en utvikling der vedlikehold utsettes som følge av at det ikke er satt av tid eller penger til løpende vedlikehold i kontraktene. Boreentreprenør straffes økonomisk, med nedetid, dersom de tar seg av nødvendig, løpende vedlikehold og dette gir et insentiv til å utsette, påpeker Dahle.
En situasjon vi ikke kan leve med
Forbundsleder Raymond Midtgård mener situasjonen nå er uholdbar, spesielt når nødvendig vedlikehold ikke gjennomføres i en næring med storulykkerisiko.
– Dette er en situasjon vi ikke kan leve med. En storulykke nå vil ha alvorlige konsekvenser ikke bare for oljearbeiderne, men også for Norge og Europa, sier Midtgård.