I november 2024 kom det en rapport fra et tilsyn som Havindustritilsynet hadde hatt på Equinors innretning, Kvitebjørn. Der var det identifisert ett avvik (ett av mange) som omhandlet støy: 

Avviket var formulert sånn: 

«Equinor hadde ikke sikret at eksponering for hørselskadelig støy ble unngått for forpleinings- og prosesspersonell på Kvitebjørn». 

I mars 2025 ble det identifisert et tilsvarende avvik på Transocean Norge: 

«Flere arbeidsplasser var utformet slik at arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Transocean hadde ikke sikret at ingen arbeidstakere utsettes for hørselsskadelig støy.»

Vi har blitt vant med slike avvik i vår næring, de kommer nemlig igjen og igjen. Dette er ett lite utdrag fra tilsyn i nyere tid.

Forstår vi alvoret for personer som blir rammet?

I 2023 ga Havtil pålegg til Equinor etter et tilsyn på Åsgard B. Equinor ble pålagt å kartlegge årsakene til de tolv arbeidsrelaterte støyskadene som hadde blitt avdekket hos ansatte i Equinor i perioden 2020 – 2023 på Åsgard B. Tolv enkeltpersoner hadde fått en støyskade bare hos Equinor. Hvor mange som hadde fått en støyskade blant de mange leverandøransatte som hadde jobbet på Åsgard B, var det ingen oversikt over. 70 prosent av de som jobber offshore er ansatte hos en entreprenør/leverandør.

Tinnitus er et kronisk symptom som dessverre mange i oljenæringen rammes av. På Helse Norges nettside kan vi lese følgende om tinnitus:

«Når du har tinnitus opplever du å høre lyd som ikke kommer fra en lydkilde rundt deg. For de fleste varer det kort og påvirker deg lite, men noen blir så plaget at det reduserer livskvaliteten.»

Det høres liksom så uskyldig ut, redusere livskvaliteten. Hva ligger det egentlig i dette? Hvor mye og på hvilken måte kan tinnitus «redusere livskvaliteten»?

Å leve med tinnitus

Jeg møtte en oljearbeider for å snakke om hans hørselsskade. La oss kalle han «Viktor”.  Viktor er i slutten av 50-årene. Han har jobbet i leverandørindustrien i oljenæringen i hele sitt yrkesaktive liv. Han har, som følge av arbeidet, vært eksponert for helseskadelig støy i en årrekke.

For Viktor startet problemene for alvor for seks eller syv år siden. Før dette hadde han i lang tid hatt nedsatt hørsel og en mild tinnitus. Men dette var til å leve med.  

Problemene oppsto etter en operasjon, som ikke hadde noe med støyskaden å gjøre. Operasjonen gikk fryktelig galt. Etter operasjonen ble Viktor liggende på sykehus i lang tid. Tilstanden var kritisk, og han gikk på sterke smertestillende. 

– Jeg husker angsten og hallusinasjonene jeg fikk av medisinene. Dosen ble etter hvert redusert, men jeg husker den ekstremt dårlige følelsen, sier Viktor. 

I etterkant av denne hendelsen har Viktor lært at det ikke er uvanlig at sterk tinnitus utløses av operasjoner, narkose, sterke medisiner, eller andre traumatiske hendelser i livet. Han har møtt flere andre med tinnitus, som har tilsvarende opplevelser. Støyskaden var der fra før, men symptomene ble forsterket av et traume.

Jeg spurte Viktor om det er mulig å beskrive lyden.

– Det nærmeste jeg kommer er lyden fra en komfyrvakt. En sterk gjennomtrengende pipelyd.

Jeg ble ganske satt ut av dette med komfyrvakten, jeg hater komfyrvakter. Vi har en slik hjemme, som er litt overivrig i tjenesten og varsler, svært høylytt, om komfyrfare i hytt og pinevær. Å ha en sånn en i hodet hele tiden virker for meg uutholdelig. 

– Jeg var veldig langt nede i kjelleren i en periode. Det var mørkt der nede, sier Viktor litt stille.

Enda satt ut av komfyrvakten spør jeg Viktor om han kan forsøke å beskrive hverdagen sin. 

– Det verste er angsten og stresset i kroppen. Det er en ond sirkel. Lyden skaper angst og sterk uro. Jeg har opplevd å ha over hundre i puls en vanlig ettermiddag, uten at jeg har vært i aktivitet eller at det var noen spesiell grunn for det. Dette stresset øker styrken på lyden som igjen øker stresset i kroppen. Det jeg hele tiden må tenke på, er hvordan jeg kan bryte denne sirkelen.

Viktor forklarer videre. Det er hjernen som skaper angsten. Når hørselen er skadet «savner» hjernen enkelte lyder og den forsøker å gjenskape disse lydene. Mangel på lyd forbinder hjernen med fare. I millioner av år var vi jegere og sankere. Mangel på lyd, for eksempel når fuglene var stille, ble oppfattet som at noe farlig var i gjære. Dette «husker» kroppene våre.

Men hva gjør du for å bryte denne angstsirkelen spør jeg? 

– Det er noe jeg jobber med hele tiden, men det går opp og ned. Jeg liker å gå på ski, jeg forsøker jeg å få fokuset over på noe annet. 

– Isbading er bra, da er det vanskelig å tenke på noe annet enn at vannet er kaldt! Man må også kontrollere pusten for å klare å sitte i kaldt vann.

Men det er langt fra alltid at Viktor klarer å bryte sirkelen og oppnå mer ro. 

– Jeg har opplevd at når jeg kommer hjem fra en lang skitur, er lyden og stresset sterkere enn noen gang. Da har jeg snudd i døren og gått ut igjen.

Familien og det sosiale lider

En av de største sorgene for Viktor er at han ikke kan stille opp for andre, og være sammen med andre mennesker, så mye som han gjorde før. Han bruker så mye energi på sykdommen, at det er lite energi igjen til å forholde seg til andre mennesker.

Gjøremål, som for andre er små, blir for Viktor store. Han takler dårlig stress, tid og sted er vanskelig å forholde seg til. Han glemmer mye. Samværet med andre, som før ga mye glede, har nå blitt vanskeligere. Han planlegger når han skal ut blant folk – går gjennom alle eventualiteter. Hvor mye lyd blir det, hvor mye lyd kan han tåle? Kommer angsten og lyden til å øke?

– Jeg synes det er vanskeligere å omgås mange folk nå enn tidligere, og jeg klarer ikke å stille opp så mye som jeg vil for familien. Jeg føler meg ofte ubrukelig. Heldigvis har jeg en familie som forstår de begrensningene jeg har. 

Viktor forteller om en ferie han var på. Det var en rolig ferie, en ferie som skulle gi energi, for Viktor ble det motsatt. Lyden økte, og med det økte  også stresset i kroppen. Viktor fant ikke ro. 

Han går til en audiopedagog som hjelper ham å håndtere sykdommen. Vi hadde en samtale med en audiopedagog for å lære mer om hvordan de jobber. Etter ferien forklarte audiopedagogen til Viktor hvorfor ferien ikke ble en god opplevelse. Når de vanlige rutinene brytes og det ikke er rom for å trekke seg vekk for å få ro, så reagerer kroppen med å øke lyden og stresset.             

– Dette er noe av det mest fortvilende med denne sykdommer, når opplevelser som bare burde vært gode, ikke blir det. Jeg tappes i situasjoner der andre får påfyll. Sykdommen tar så stor plass i livet mitt. 

Redningen

I november 2023 var Viktor psykisk utslitt og langt nede i kjelleren. Det var mørkt. Han hadde forsøkt å fortrenge sykdommen – han hadde forsøkt å fortsette i jobben, men så sa det stopp. Han orket ikke mer. 

Fastlegen henviste ham til et opphold på Landaasen – et rehabiliteringstilbud som tilbyr mestringskurs for mennesker med tinnitus.

Viktor grudde seg. Hvordan skulle han klare å forholde seg til så mange mennesker? 

Men dette ble en veldig positiv opplevelse. Her møtte han mennesker som virkelig forsto sykdommen, og hva han kunne gjøre for å redusere plagene. Her var det psykologer, audiopedagoger, sykepleier og leger og, ikke minst, så var det andre som var på samme sted som Viktor.  Viktor var på ingen måte alene om å kjenne på depresjon, angst og håpløshet. 

Landaasen har også kurs for pårørende og dette var til stor hjelp både for Viktor sin ektefelle og for Viktor selv. Det hjelper når de nærmeste forstår hva sykdommen går ut på og hva den syke trenger.

– Jeg hadde aldri klart å takle dette alene. Jeg er utrolig takknemlig for den støtten jeg har fått fra de nærmeste.

Viktor hadde to opphold på Landaasen, hvert på to uker. Det siste oppholdet var i november 2024. 

Jeg spør hvor Viktor står i dag sammenlignet med før oppholdene på Landaasen. 

– Jeg er på et bedre sted nå. Før Landaasen kunne jeg jo aldri hatt denne samtalen uten å begynne grine. 

Viktor har begynt å reise offshore igjen, og jeg spør ham hvordan det går. 

– Det går egentlig ganske greit, så lenge jeg går en to – fire ordning. Å være offshore er som å være i en boble. Jeg jobber og så trekker jeg meg tilbake på lugaren når arbeidsdagen er over.  

Til slutt så spør jeg Viktor om han har noen råd til andre. 

Det viktigste rådet han gir er selvfølgelig å gjøre alt for å unngå hørselsskade. Krev at arbeidsgiver kartlegger og følger opp støy, krev skikkelig verneutstyr og kommunikasjonsutstyr, og bruk det. Bruk vernetjenesten og fagforeningen til å legge press på bedriften. Ingen skal utsettes for helseskadelig støy.

– Dersom du er så uheldig å utvikle tinnitus, oppsøk mestringskurs, slik som det på Landaasen. Gå til audiopedagog og psykolog jevnlig dersom du trenger hjelp til å klare hverdagen. Jeg utsatte ett kurs, på grunn av at jeg trodde jeg måtte jobbe, og det er noe jeg angrer veldig på i dag. Jeg kunne kommet dit tidligere og kanskje unngått å komme så langt ned i kjelleren, psykisk, som jeg var.

Vi har en jobb å gjøre

Når jeg går fra samtalen med Viktor er jeg sint, eller snarere, jeg er rasende. Hvordan er det mulig at selskapene i den rike oljenæringen ikke klarer å forhindre at mennesker blir syke som Viktor? 

Det finnes gode kartleggingsmetoder som gir oversikt over faktisk eksponering for støy. Det er fullt mulig å gjennomføre tekniske tiltak som reduserer støy.  Det finnes bedre verneutstyr enn det vi har i dag. Det finnes kommunikasjonsutstyr som gjør at en ikke trenger å ta av seg hørselsvernet for å kommunisere med kolleger. 

Problemet er at næringen ikke er villige til å bruke tid og penger på dette – og det er det som gjør meg så rasende.